Bruk av lek for å stimulere til leselyst og skriveglede
For å stimulere til leselyst og skriveglede kan det være en god ide å ta i bruk lek i lese- og skriveopplæringen. Barn er lekende individer, og å leke er bra både for det sosiale og for faglig utvikling. Det er viktig at elevene får oppleve at lek er språkstimulerende. På denne siden vil jeg komme med eksempler på leker man kan bruke i lese- og skriveopplæringen.
Sykehusleken er en type rollelek der elevene får tildelt ulike roller og oppgaver som de må forholde seg til. En elev kan være resepsjonist, som registrer alle pasientene og fester navnelapp på dem. Noen kan være operasjonsleger, som også har ansvar for å lage”adgang forbudt”-skilt til operasjonssalene. Det må også være noen vanlige leger, og disse har ansvaret for å skrive journal til hver pasient. Å skrive en journal vil være litt mer krevende enn å registrere pasientene, derfor kan det være lurt å la de elevene som har kommet lengst i lese- og skriveutviklingen være de som skriver journaler. Resepsjonisten(e), (de som registrerer navn på pasientene), kan gjerne være de som ennå er i startfasen. Læreren (sykehusdirektøren) kan selvfølgelig hjelpe til med skrivingen, men det er bra å la elevene få prøve litt selv. I tillegg trenger man noen som kan jobbe
på apoteket, som kan lage medisin og klistre navnelapper på medisinen. I denne leken får man inn skriftspråket som en naturlig del av leken, og elevene lærer mens de leker. Det er også tilpasset opplæring på den måten at læreren fordeler roller og oppgaver ut fra hvilket nivå elevene er på. En annen lignende lek er restaurantleken, der rollene/oppgavene kan være å skrive menyer, ta i mot bestillinger, lage oppskrifter, lese oppskrifter og lage mat, reservere bord, skrive regning og ta betaling.
Postkasseorientering er en annen type lek. Man deler elevene inn i par/små grupper. Læreren har på forhånd hengt ut poster i et gitt område ute. Elevene får små lapper med ulike oppgaver av læreren. For å svare på oppgavene må elevene finne riktig post, og legge lappen i postkassa/mappa. Når de har funnet posten og lagt fra seg lappen, må de returnere til læreren for å få en ny lapp med oppgave. Et eksempel på en slik oppgave kan være ”finn noe som rimer på pil”. På den ene posten er det da et bilde av en bil, eller ordet bil. Denne leken passer i grunn uansett klassetrinn og hva man vil jobbe med. Leken kan brukes når man har fokus på et bestemt område, som fonologisk bevissthet, eller den kan brukes som repetisjon. Det som er bra med denne leken er at den legger opp til samarbeid. Elevene blir aktive i egen læring, de får øvelse i hukommelse og konsentrasjon, og de får fysisk aktivitet. Det er en variert arbeidsmåte som læreren kan kontrollere på den måten at elevene må komme tilbake for hver oppgave, og man har også muligheten til å differensiere og tilpasse oppgavene.
Ulemper med leken kan være at det blir mer fokus på å bli først ferdig, enn på oppgaven. For noen kan det også være umotiverende hvis de til stadighet går til feil post. Vi prøvde selv ut denne leken med klassen i fjor, og det var utrolig artig.
Å leke med rimeord og”mitt skip er lastet med…” er bra for utvikling av den fonologiske bevisstheten. Her får man tydeliggjort at språket er bygd opp av fonemer (lyder), og at fonemer er de minste betydningsskillende enhetene i språket. Leker man ”mitt skip er lastet med…” kan man bestemme at skipet kun kan lastes med noe som starter eller slutter på ukas bokstav, eller på en bestemt vokal eller konsonant. Dette kan også gjøres med eller uten rim. En annen regel kan være at den siste delen av det forrige ordet, skal være den første delen i det neste, som for eksempel juletre – tresko. Her er det gode
muligheter for utvikling av begreper og ordforråd.
Sykehusleken er en type rollelek der elevene får tildelt ulike roller og oppgaver som de må forholde seg til. En elev kan være resepsjonist, som registrer alle pasientene og fester navnelapp på dem. Noen kan være operasjonsleger, som også har ansvar for å lage”adgang forbudt”-skilt til operasjonssalene. Det må også være noen vanlige leger, og disse har ansvaret for å skrive journal til hver pasient. Å skrive en journal vil være litt mer krevende enn å registrere pasientene, derfor kan det være lurt å la de elevene som har kommet lengst i lese- og skriveutviklingen være de som skriver journaler. Resepsjonisten(e), (de som registrerer navn på pasientene), kan gjerne være de som ennå er i startfasen. Læreren (sykehusdirektøren) kan selvfølgelig hjelpe til med skrivingen, men det er bra å la elevene få prøve litt selv. I tillegg trenger man noen som kan jobbe
på apoteket, som kan lage medisin og klistre navnelapper på medisinen. I denne leken får man inn skriftspråket som en naturlig del av leken, og elevene lærer mens de leker. Det er også tilpasset opplæring på den måten at læreren fordeler roller og oppgaver ut fra hvilket nivå elevene er på. En annen lignende lek er restaurantleken, der rollene/oppgavene kan være å skrive menyer, ta i mot bestillinger, lage oppskrifter, lese oppskrifter og lage mat, reservere bord, skrive regning og ta betaling.
Postkasseorientering er en annen type lek. Man deler elevene inn i par/små grupper. Læreren har på forhånd hengt ut poster i et gitt område ute. Elevene får små lapper med ulike oppgaver av læreren. For å svare på oppgavene må elevene finne riktig post, og legge lappen i postkassa/mappa. Når de har funnet posten og lagt fra seg lappen, må de returnere til læreren for å få en ny lapp med oppgave. Et eksempel på en slik oppgave kan være ”finn noe som rimer på pil”. På den ene posten er det da et bilde av en bil, eller ordet bil. Denne leken passer i grunn uansett klassetrinn og hva man vil jobbe med. Leken kan brukes når man har fokus på et bestemt område, som fonologisk bevissthet, eller den kan brukes som repetisjon. Det som er bra med denne leken er at den legger opp til samarbeid. Elevene blir aktive i egen læring, de får øvelse i hukommelse og konsentrasjon, og de får fysisk aktivitet. Det er en variert arbeidsmåte som læreren kan kontrollere på den måten at elevene må komme tilbake for hver oppgave, og man har også muligheten til å differensiere og tilpasse oppgavene.
Ulemper med leken kan være at det blir mer fokus på å bli først ferdig, enn på oppgaven. For noen kan det også være umotiverende hvis de til stadighet går til feil post. Vi prøvde selv ut denne leken med klassen i fjor, og det var utrolig artig.
Å leke med rimeord og”mitt skip er lastet med…” er bra for utvikling av den fonologiske bevisstheten. Her får man tydeliggjort at språket er bygd opp av fonemer (lyder), og at fonemer er de minste betydningsskillende enhetene i språket. Leker man ”mitt skip er lastet med…” kan man bestemme at skipet kun kan lastes med noe som starter eller slutter på ukas bokstav, eller på en bestemt vokal eller konsonant. Dette kan også gjøres med eller uten rim. En annen regel kan være at den siste delen av det forrige ordet, skal være den første delen i det neste, som for eksempel juletre – tresko. Her er det gode
muligheter for utvikling av begreper og ordforråd.